Sosiale medier som påvirkning

For å spre et budskap eller fremme en virksomhet på best mulig måte, er det mange som benytter seg av sosiale medier. Det blir mer og mer vanlig for bedrifter å benytte seg av sosiale medier når de skal markedsføre noe, da det gjerne er litt lettere å nå ut gjennom disse kanalene.

Vi har valgt å skrive om Tise på eksamen og det er FN´s bærekraftsmål nr. 12 som er i hovedfokus for oss. Det tar utgangspunkt i ansvarlig forbruk og produksjon og er noe som blir mer og mer viktig å fokusere på. Tise er en app som rett og slett går ut på at man skal kjøpe brukt istedenfor nytt, altså en app for gjenbruk. På Tise kan man kjøpe alt fra klær til interiør, og det er en app som stadig blir mer populær. Dette har nok en stor sammenheng med at flere og flere får øynene opp for miljøproblemene vi står ovenfor og at vi alle må gjøre noen endringer, og en av disse bør være å kjøpe mindre nye klær.


Bildet hentet her.

Tise er veldig lik Instagram på mange måter og vi tenker derfor at det er naturlig å benytte seg av Instagram for å fremme budskapet og påvirke til holdningsendring. Gjennom Instagram kan man laste opp både bilder og videoer, og det er flere måter å nå ut til de man ønsker. Vi tenker også at det kan være lurt å benytte seg av YouTube og Facebook. YouTube har gjerne en reklamesnutt eller to i løpet av videoen som man må se for å kunne se resten av videoen, og dette er en perfekt måte å få frem et viktig budskap som forhåpentligvis kan føre til at folk blir påvirket i riktig retning!

FNs bærekraftsmål

Første modul er over i dette kurset og vi beveger oss sakte, men sikkert fremover i faget. Andre modul omhandler  sosial kommunikasjon med Cecilie Staude som foreleser. Vi skal gå igjennom FNs bærekraftmål, hvor vi har fått i oppgave om å finne en organisasjon eller bransje. Hvor bransjen skal belyse i hvilken grad organisasjonen oppfyller FNs utbredte mål (bærekraftsmål). Vi har dermed tatt utgangspunkt i mål 12 om ansvarlig produksjon og forbruk. Dette målet er mest relevant for Tise i denne sammenhengen. 

Hva er FNs bærekraftsmål?

FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen ti år. Målet består av 19 mål og 169 delmål, hvorav målene skal fungere som en global retning for land. Men også næringsliv og sivilsamfunn. Flere land fra hele verden har engasjert seg og vært aktive i arbeidet om å utforme målene. Det antas at mer enn åtte millioner har kommet med innspill i prosessen. 

Hvorfor er bærekraftighets mål 12 relevant for Tise?

Kilder

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal

https://www.global.no/skole/artikler/hva-er-fns-berekraftsmal

Reflekteringsnotat del 1

Nå som første del av mitt semester i Digital Markedsføring er over, har jeg gjort meg opp en del tanker samt lært mye nytt av foreleser Arne Krokan. Jeg vil si det er mye som er veldig spennende å følge med på, samtidig som det er en god del som skremmer meg litt. Mye av hverdagen vår foregår allerede gjennom digitale verktøy, og det kommer bare til å bli mer og mer fremover.

Vi har blant annet lært om hvordan filterbobler og ekkokammer fungerer, og lært oss å skille mellom hva som er sant og ikke. Vi har skrevet om plattformtjenester, transaksjonskostnader, VR og AR og 3D-print for å nevne noe. I tillegg til dette har jeg lært at det er mye som skjer innen digitalisering og roboter. Det er ikke snakk om mange år før roboter har tatt over mange av jobbene som utføres av mennesker den dag i dag. Det er skremmende å tenke på!

Alt i alt føler jeg at jeg har lært mye i dette emnet og sitter med masse god informasjon som jeg ikke visste fra før. Jeg gleder meg til fortsettelsen!

Hvordan preger digitale tjenester min hverdag?

Min blogg
Hvorfor blogger jeg? Dette er jo ganske enkelt fordi det er en stor del av faget Digital Markedsføring som jeg har valgt dette semesteret og at det er noe vi må gjøre. Men dette visste jeg på forhånd før vi skulle velge valgfag og det var noe jeg syns virket interessant og lærerikt. For meg er det spennende å lese andres blogger og hvordan de har løst oppgavene vi har fått utdelt. Det å skrive blogg er en kreativ måte å formidle det man har lært i timene og det er en fin måte å utfordre seg selv på.

Når det gjelder hvordan jeg blogger, så føler jeg selv at jeg enda prøver å finne «min måte» å gjøre det på. Jeg prøver å holde meg saklig, finne gode artikler og fakta som jeg kan bygge innleggene mine på samt bilder som passer inn. Jeg prøver å ha en grei lengde på innleggene, men samtidig ha informasjon som er relevant og ikke legge inn masse unødvendig kun for å fylle ut plassen. På dette punktet føler jeg selv at jeg har en god del å gå på. Jeg kan bli flinkere til å ikke utsette blogginnleggene til siste dagen, hvor det kan gå litt fort unna og det ikke blir like godt som jeg selv ønsker. Dette er noe jeg ønsker å forbedre videre i semesteret!

Digitale tjenester i hverdagen
Jeg vil påstå at relativt mye av min hverdag foregår gjennom digitale tjenester. Når jeg kommuniserer med venner og familie er det gjerne gjennom Facebook eller Snapchat, og det er ofte jeg velger det istedenfor å sende en melding. Gjennom appen Instagram får jeg oppdatert meg på hva venner og bekjente driver med og jeg syns det er gøy å følge forskjellige kontoer for å få inspirasjon selv.

Skoletjenester
På skolen bruker vi blant annet Canvas, Facebook, Twitter og LinkDin som plattformer. Der blir det lagt ut informasjon, powerpointer og oppgaver som det er lett å følge med på og det er fint å ha alt på et sted. Når vi jobber med eksamen bruker vi ofte Google Docs til å skrive notater og det er et fint verktøy når man jobber sammen med flere. Her kan alle legge inn det de selv har skrevet uten at man trenger å møtes for å samle informasjonen på et sted.


Bildet her.

Ellers i hverdagen er jeg innom VG og Fredrikstad Blad for å holde meg oppdatert på nyheter og det som foregår rundt i verden og i min hjemby. Mens når jeg skal ut og bruke kollektivt, bruker jeg appen Ruter både for å kjøpe billett og for å sjekke de ulike tidene når bussen går, samt hva som er raskest for meg for å komme meg dit jeg skal. Jeg bruker også smartklokke når jeg er på trening eller når jeg er i aktivitet for å monitorere og overvåke hverdagsaktiviteten.

Alt i alt kan jeg egentlig konkludere med at store deler av min hverdag foregår gjennom digitale tjenester. Jeg er nesten avhengig av disse tjeneste for å få hverdagen til å gå rundt og til å holde meg oppdatert på det som skjer, enten om det gjelder skole, venner eller nyheter.

Hvordan finne enklest frem til det du leter etter på Google?

Hva gjør man når man gjerne vil finne svaret på noe ganske raskt? Man søker på Google. Jeg vil tørre å påstå at de aller fleste har søkt etter noe de vil har svar på en eller annen gang. Det kan være alt fra at man lurer på hvor de beste restaurantene ligger, en matoppskrift som man er usikker på, klesbutikker og egentlig alt mellom himmel og jord. Google gir deg ofte svaret på det meste, men det kan være at man må innom en del artikler før man finner det svaret man vil ha. Så hvordan finne nøyaktig det man leter etter fortest mulig?

Kurset
Dette kan man få svar på ved å gjennomføre Google Power Searching kurs. Dette kurset er tilgjengelig for de som ønsker, og det koster ingenting. Du kan gjennomføre kurset her. Dette kurset består av 6 deler i form av korte videosnutter som er etterfulgt av øvingsoppgaver på slutten. Kurset inneholder også 3 vurderinger med enkle spørsmål for å se om man har plukket opp informasjonen underveis i kurset. Man tar en test før man starter for å teste kunnskap og se hvor man ligger an, en underveis i testen og en til slutt når man er ferdig.

Hva lærte jeg etter dette kurset?
Jeg sitter igjen med ny informasjon som jeg ikke visste fra før, og som jeg kommer til å ha nytte av fremover når jeg skal søke etter noe på Google, og tenkte å dele noen av de med dere!

Ressurser
For det første så kan det være lurt å tenke på at det er mulig å utforske mer enn kun de treffene som jobber opp under kategorien «alle». Søkefeltet gir deg muligheten til å spesifisere søket, for eksempel om det er bilder, Google Maps eller bøker. Hvis man holder pilen over der der står «mer», vil det komme opp enda flere forslag som vil hjelpe deg å spesifisere søket ditt enda mer.


Spesifiserte bildesøk
En annen funksjon jeg syns var veldig nyttig er at man kan spesifisere bildesøket etter hva bildet inneholder, når det er tatt eller hvilken farge bilde har for å nevne noe. Dette er en funksjon som kan komme til nytte for eksempel hvis man leter etter en spesiell bok om man ikke husker navnet, men hvilken farge boken har og hva den handler om. Denne funksjonen finner du under «verktøy» på menylinjen inne på Google bildesøk.

Du kan også lese om Google Powersearch på foreleser Arne Krokan sin blogg her.

Hva er Buisness Model Canvas?

Buisness Model Canvas er utviklet av Alexander Osterwalder på grunnlag av å dekomponere og forstå forretningsmodeller. Det er et verktøy med et rammeverk som til sammen inneholder ni byggeklosser.

Forretningsmodellen skal svare på spørsmål som

  • hva skal du levere?
  • hvem er kunden?
  • hvem er venner og konkurrenter?
  • hvordan skal du selge?
  • hvordan skal du ta betalt?
  • hvordan skal du levere?

    Disse punktene hjelper deg å kartlegge kundesegmenter, verdiløfte, kanaler, kunderelasjoner, inntektsstrøm, ressurser, kjerneaktiviter, partnere og kostnader. Byggeklossene er ment for å vise hvordan et selskap har tenkt å tjene penger på en logisk måte.

    Eksempel:

    https://estudie.no/business-model-canvas/

    Buisness Model Canvas i bedrifter
    Modellen kan fungerer som et verktøy som kan brukes innad i både små og store bedrifter. Dette for å gi oversikt over bedriftens forretningsplan, eller det kan brukes til å skape en forretningsplan fra bunnen av. Den fremstiller visuelt bedriftens verdiløfter, kunder, infrastruktur, kjøp og salg.


    Kilder:
    https://estudie.no/business-model-canvas/
    https://www.dig2100.no/nysgjerrig-pa-hva-business-model-canvas-er/

Fiberbobler og ekkokammre

Hva er en filterboble?
Filterboble er en systematisk, individuelt tilpasset avgrensing av informasjon og opplevelser på nettet som kan føre til ensretting og stagnasjon hos enkeltbrukere eller grupper. En filterboble oppstår når en algoritme på en nettside sorterer informasjon en bruker søker etter, basert på informasjon om brukeren.

Vi mottar i dag som oftest informasjon og nyheter via digitale plattformer som for eksempel mobil, pc eller nettbrett, samt via sosiale medier som Twitter og Facebook. Flere nettbedrifter jobber i dag for å skreddersy sine tjenester til brukerens personlige preferanser, som nytheter og søkeresultater. Dette skjer ut fra informasjon som samles inn fra brukerens tidligere søking, klikk og stedsangivelse. Som et resultat av dette vil vi som brukere i stadig økende grad få bekreftet våre egne synspunkter, mens vi samtidig blir utestengt fra informasjon som ikke stemmer med våre egne oppfatninger.


Ekkokammre

I en digital mediehverdag bombarderes vi med informasjon og nyheter i realtid. Hvordan kan vi vite at algoritmene bak vet hva som er sant?
Et ekkokammer er en metaforisk beskrivelse, som beskriver en situasjon hvor informasjon, ideer eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon og repetisjon innenfor en avgrenset gruppe.

(det kommer mer….)

Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer
https://snl.no/filterboble

Studietur til Dublin

Denne uken har en liten gjeng fra klassen vært på klassetur til Dublin. Vi ankom 21. og dro hjem 23, og fikk totalt to hele dager i Irland. Det var en spennende og lærerik tur, og det var hyggelig å bli litt bedre kjent med de andre som også var med. Vi besøkte både Google og Facebook mens vi var der nede og jeg tenkte jeg skulle komme med en liten oppsummering av turen.

Besøk hos Google
Vi startet første dagen i Dublin med et besøk hos Google. Der tok Anastasia oss godt i mot. Hun er tidligere foreleser ved Høyskolen Kristiania, innenfor Digital Markedsføring og har flyttet til Dublin for å jobbe hos Google. Vi fikk først en omvisning på arbeidsplassen og kontorene, hvor vi fikk masse informasjon og kunne stille spørsmål underveis hvis vi ønsket det. Google har til sammen 67 nasjonaliteter som jobber på kontorene i Dublin og det er i hovedsak unge mennesker som jobber der. Det var spennende å se hvordan de jobber sammen og hvordan de strukturerer dagene sine!

Etter at omvisningen var ferdig samlet vi oss i kantinen for en felles gjennomgang. Her var det muligheter for å stille spørsmål og få svar på det man eventuelt måtte lure på. Alt i alt var det en lærerik opplevelse å ha vært å besøkt Google og få et innblikk i hvordan det fungerer hos dem og hva de forventer av sine ansatte.


(Eget bilde)

Besøk hos Facebook
Onsdag var det tid for å besøke Facebook. Axel tok oss i mot og vi fikk først en omvisning i lokalene deres og vi fikk sett hvordan hverdagen fungerer for dem. Det er enda flere nasjonaliteter som jobber hos Facebook enn hos Google, nærmere 100 forskjellige om jeg ikke husker helt feil. Gjennomsnittsalderen her er også ganske lav, og det er mange unge som jobber der. Jeg fikk inntrykk av at de har et veldig godt arbeidsmiljø!

Ettet at omvisningen var ferdig, holdt Axel et foredrag for oss. Det ga oss et innblikk i hvordan de jobber på Facebook, hva de tror kommer til å endre seg i fremtiden, hva de jobber med, hvilke apper de utvikler og mye mer. Det var veldig lærerikt og Facebook virker som en spennende arbeidsplass hvor man jobber hardt for å nå målene man setter seg.



(Egne bilder)

Jeg kan oppsummere med at det var en lærerik og morsom tur, men at Dublin kanskje ikke er den byen jeg drar tilbake til med det første!

Plattformtjenesten Tise

Denne uken har vi fått i oppgave å ta for oss en plattformtjeneste og jeg har i den anledning valgt å skrive om plattformen Tise, som er en app hvor man både kan selge og kjøpe klær, interiør og egentlig det du selv ønsker. Dette er appen som har lagt sitt hovedfokus på gjenbruk!

Kort om tise
Tise ble lansert i 2016, og har siden den gang opparbeidet seg i underkant av en million brukere. På tise kan man selge og kjøpe det aller meste, og det fungerer vel egentlig litt på samme måte som Finn.no. Som skrevet over så har de lagt fokus på gjenbruk og at det skal være like kult å handle brukte klær som å gå i butikken og kjøpe noe nytt. I tillegg så sparer man miljøet og man kan dermed shoppe med god samvittighet. Dette er også en super måte å kvitte seg med ting man ikke lenger bruker og samtidig tjene inn litt penger på det, en win-win situasjon!



Transaksjonskostnader
Transaksjonskostnader er kostnader ved å benytte seg av markeder, f.eks det å innhente informasjon om priser og kvalitet, samt forhindre at en blir lurt eller ført bak lyset av andre aktører i markedet etc. Det er altså trinnene vi må gjennom for å foreta et kjøp og da ønsker man gjerne at det skal være så enkelt som mulig, i tillegg til at det ikke skal ta alt for lang tid!

(innlegget er ikke ferdigskrevet, kommer mer)

Kilder:
http://atleraa.blogspot.com/2012/11/hva-er-transaksjonskostnader.html

Kunstig intelligens – smart eller skremmende?

Sist forelesning gikk vi gjennom temaet kunstig intelligens. Et tema som er både spennende og skummelt på en gang, men som jeg gleder meg til å lære mer om. Denne uken har vi fått i oppgave å skrive om nettopp dette temaet, og jeg tenkte å dele mine tanker med dere.

Hva mener vi egentlig med kunstig intelligens? Kunstig intelligens (eller AI) er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.


Bildet fra: https://www.innomag.no/kunstig-intelligens-og-robotisering-er-vi-klare-revolusjonen/

Man kan forstå det slik at en datamaskin som er i kapabel til å løse oppgaver uten instruksjoner fra et menneske på hvordan det skal gjøres, har kunstig intelligens. For eksempel i smarttelefoner brukes det ofte kunstig intelligens i apper som prøver og finne ut av hva brukeren vil gjøre. 

Ulike typer kunstig intelligens
Maskinlæring er en underkategori av kunstig intelligens og det går rett og slett ut på systemer som lærer. Det betyr at programmet kan svært lite når det først startes, men over tid så er de i stand til å lære – på samme måte som vi mennesker lærer bedre over tid, som for eksempel ved å spille et instrument. Maskinen må lære og feile, akkurat som vi mennesker må. I førsten vil ikke maskinen være særlig flink og vil ikke kunne forskjell på hva som er katt og hva som er hund for eksempel, men den vil bli bedre for hver gang den prøver.

Overvåket læring
Dette er den formen som oftest blir brukt for å trene opp den indre modellen. Her vil en lærer (et menneske) som allerede ved svaret interagere med maskinen og rette opp i eventuelle feil. Overvåket læring vil kreve at et menneske er til stede under prosessen, og det vil derfor også være en mer kostbar prosess enn maskinlæring.

I de nærmeste årene vil kunstig intelligens helt klart kunne hjelpe til med å automatisere bestemte oppgaver som i dag krever jobb fra et menneske. Dette kan for eksempel være jobber som saksbehandling eller bildegjenkjenning. Det vil med andre ord si at det er mange ansatte som vil miste jobben sin, og bli erstattet med en robot isteden. 

Så, smart eller skremmende?


Kilder brukt i dette innlegget:
https://www.pwc.no/no/teknologi-omstilling/digitalisering-pa-1-2-3/kunstig-intelligens.html

https://snl.no/kunstig_intelligens